Etter halvannet år med prøving valgte paret å oppsøke hjelp. Utredningen hos gynekolog viste ingen åpenbare grunner til hvorfor graviditeten uteble. Mannens sædprøver var ikke perfekte, men det var ingen grunn til å tro at dette alene var grunn nok til at Ellen ikke ble gravid. Paret ble derfor henvist til Rikshospitalet med tanke på IVF-behandling. De ble forespeilet rundt ett års ventetid, men på grunn av Ellens alder ville ikke paret ta sjansen på å vente så lenge. Etter tips fra gynekologen oppsøkte hun derfor Aleris.
Siden Ellen og mannen allerede var utredet ble det raskt satt opp en dato for behandlingsoppstart, med forutgående hormonbehandling for å modne flest mulig egg. Til tross for at de fikk ut mange egg, var det dessverre ingen som lot seg befrukte denne runden.
- Det var ganske fortvilende å være i en situasjon der ingen kunne fortelle oss hvorfor vi ikke klarte å bli gravide. Vi vet at mange par er i en lignende situasjon, og håper noen vil forske mer på uforklarlig infertilitet, sier Ellen.
Etter sommerferien ble Ellen igjen satt på hormoner, og det ble hentet ut flere egg. For å maksimere muligheten for befruktning brukte de denne runden ICSI-metoden, det vil si at man velger ut gode sædceller som man sprøyter direkte inn i egget. Heldigvis fikk de et godt egnet embryo som de ønsket å sette inn. På grunn av hormonbehandlingen hadde Ellen blitt det man kaller overstimulert, noe som ikke er en helt uvanlig bivirkning. Spesialistene besluttet derfor å fryse ned embryoet, slik at kroppen til Ellen kunne få litt tid på å komme seg. Etter en hvilesyklus var tiden inne for innsetting.
- De to ukene etter innsettingen var rimelig nervepirrende, men jeg gjorde mitt beste for å få tiden til å gå. Vi hadde jo holdt på noen år, og når tiden er inne for å ta en graviditetstest føler du at det står mye på spill. Mannen min og jeg var heller ikke helt enige om hvor mye tid vi skulle gi dette prosjektet, kanskje var det meningen at det bare skulle være oss tre? Vi var enige om at vi uansett skulle gi det ett forsøk til dersom det ikke ble positiv test.
Men det viste seg at de de ikke trengte flere forsøk, for Ellen var gravid!
- Det var helt utrolig. Jeg turte egentlig ikke helt å tro på det før jeg hadde fått svaret på blodprøven jeg skulle ta, men da jeg fikk den endelige bekreftelsen så var det bare å slippe jubelen løs.
Ellen forklarer at de er veldig takknemlige for den gode hjelpen de har fått på Aleris.
- De var flinke til å forklare alt som skulle skje, og gynekologene var veldig tilgjengelige, og svarte raskt dersom det dukket opp spørsmål mellom timene. De hadde et utrolig godt samhold på avdelingen, det var tydelig at de trivdes på jobb og hadde et ekte engasjement for det de driver med.
Graviditeten gikk fint og Ellen var stort sett i god form, helt til hun uheldigvis fikk svangerskapsforgiftning mot slutten av svangerskapet. Hun fikk derfor ekstra oppfølging frem mot fødselen, som gikk fint. Når vi prater med henne, er hun hjemme i permisjon med sin 7 måneder gamle sønn.
- Det ble litt større aldersforskjell mellom gutta våre enn vi hadde sett for oss, men det er utrolig koselig å se hvordan storebror tar seg av lillebror, han er en flink liten hjelper! Jeg er sikker på at de kommer til å kose seg masse sammen, runder Ellen av.
*) Ellen er et fiktivt navn, da pasienten ønsker å være anonym. Bildet er et illustrasjonsfoto. Pasienten har samtykket til at hennes erfaringer hos oss gjengis her.
