Celleforandringer livmorhals
Mange kvinner blir bekymret om celleprøven viser celleforandringer. Men hva betyr det, og hva gjør gynekologen om du får påvist celleforandringer?
En livmorhalsprøve kan avsløre celleforandringer som ubehandlet kan utvikle seg til livmorhalskreft på sikt. For å redusere risikoen for denne krefttypen bør alle kvinner ta celleprøve jevnlig fra de fyller 25 år. Det å ta en celleprøve er fort gjort, og selv om noen finner det litt ubehagelig, er det ikke smertefullt.
Celleforandringer i seg selv gir ingen symptomer og oppdages derfor ofte først i forbindelse med en forebyggende undersøkelse for kreft i livmorhalsen (celleprøve/livmorhalsprøve). Det er viktig å understreke at ikke alle celleforandringer er kreft eller forstadier til kreft, og at de aller fleste som får konstatert celleforandringer blir helt friske. Celleforandringer kan også skyldes for eksempel betennelse pga. infeksjon.
Hvert år får rundt 25 000 norske kvinner konstatert unormale celler i livmorhalsen etter å ha tatt en livmorhalsprøve. Ved å sjekke deg jevnlig kan du få ekstra oppfølging og eventuell behandling dersom celleprøven gir grunn til bekymring.
HPV-vaksinasjon inngår siden 2009 i det norske barnevaksinasjonsprogrammet, og gir god beskyttelse mot HPV og livmorhalskreft.
Alle kvinner i Norge mellom 25 og 69 år får brev fra Kreftregisterets Livmorhalsprogram når det er på tide å ta livmorhalsprøve.
VIKTIG: Dersom du opplever symptomer på at noe er galt med underlivet ditt, for eksempel vedvarende smerter, uregelmessige blødninger eller unormal utflod, må du oppsøke lege og få en gynekologisk utredning. Dette gjelder uavhengig av alder, forrige prøveresultat eller hvor lenge det er siden du tok celleprøve sist.
Prøven tas i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse hos legen din eller hos en gynekolog. Mens du ligger i gynekologstolen fører legen et spekel inn i skjeden – dette er for at legen skal se og få tilgang til livmortappen og dennes åpning inn til livmorhalsen. Legen bruker en liten børste, og med denne skrapes det av celler på livmortappen. Børsten roteres frem og tilbake noen ganger i livmorhalsen. Det hele er unnagjort på få sekunder.
Prøven sendes så til et sykehuslaboratorium hvor den blir sjekket for HPV-virus. Å sjekke for HPV er en sikrere metode sammenlignet med å lete etter celleforandringer i et mikroskop, som var måten celleprøver ble undersøkt på tidligere.
Det er mange kvinner som kvier seg for å ta denne prøven, men de fleste opplever ikke noe særlig ubehag. Noen opplever at det kan blø litt fra skjeden etter å ha tatt prøven. Det kan derfor være lurt å bruke et bind i timene etter undersøkelsen.
Hvis eventuelle celleforandringer ikke oppdages og behandles, er det risiko for at man etter en periode kan utvikle livmorhalskreft. Det er derfor viktig å gå regelmessig til kontroll slik at man kan oppdage celleforandringer før de eventuelt utvikler seg til livmorhalskreft.
Hvis dine undersøkelser kun viser lette forandringer, er det i første omgang tilstrekkelig med en ny celleprøve etter 3-6 måneder. Ved mer uttalte forandringer vil gynekologen anbefale at du tar biopsier (vevsprøver) for å kartlegge hvilken grad av celleforandringer det er snakk om. Ved alvorlige celleforandringer vil man gjennomføre en konisering. Det innebærer at legen fjerner området hvor celleforandringer er påvist. Dette er en liten operasjon som kan utføres både i lokalbedøvelse eller under sedasjon.
Etter operasjonen undersøkes det fjernede vevet i mikroskop for å se om det er tegn på unormale celler og om alle forandringer er fjernet. Du vil få informasjon om hva slags oppfølging du trenger fremover.
Det har vært stort fokus på å ta celleprøve av livmorhalsen. Mange er imidlertid ikke klar over er at det også er mulig å få celleforandringer i de ytre kjønnsorganene. Kreft i de ytre kjønnsorganer er relativt sjeldent, og står for omtrent 5-7% av gynekologisk kreft i Norge.
Dersom du har hvite, fortykkede områder (gjerne med pigmentforandringer), som sprekker, klør eller svir, kan dette være tegn på forstadier til kreft i ytre del. Det er viktig å få dette undersøkt hos gynekolog.
Dette er greit å vite før du møter opp til celleprøvetaking:
For de aller fleste er prøvetakingen smertefri, om enn litt ubehagelig. Noen opplever å blø litt etter prøvetakingen, det er derfor en god idé å ta med et bind eller truseinnlegg du kan bruke etterpå.
Alle som er hos gynekolog hos oss kan få tatt celleprøve uten tillegg i prisen.
Svartiden kan variere noe mellom landsdelene. Du vil få informasjon om forventet svartid fra legen.
Som regel tar det mer enn 10 år før en oppstått celleforandring utvikler seg til kreft. Ved å ta livmorhalsprøve når du får påminnelsen fra Livmorhalsprorgrammet, er sannsynlighetn stor for at vi oppdager og behandler eventulle celleforandringer i en tidlig fase, før det utvikler seg til kreft.
Hvis prøven tas for ofte kan det føre til unødvendig utredning og komplikasjoner, og man kan finne og behandle celleforandringer som ville gått over av seg selv.
Du trenger ikke å huske på når du tok prøven sist, da du vil få en påminnelse fra Livmorhalsprogrammet når det er på tide å ta en ny.
I dag har de fleste under 25 år tatt HPV-vaksinen som beskytter mot de HPV-typene (16 og 18) som forårsaker de fleste tilfeller av livmorhalskreft hos unge kvinner. Dette er årsaken til at vi ser en betydelig nedgang av alvorlige celleforandringer som trenger behandling hos de under 25 år.
HPV-virus er veldig vanlig, og i de fleste tilfeller vil viruset gå over av seg selv. Hvis man begynner å teste for mange kvinner i veldig ung alder, vil man hos mange finne, og eventuelt behandle, celleforandringer som kroppen hadde klart å håndtere selv. Behandling av celleforandringer kan øke risikoen for prematur fødsel og spontanabort, så det er derfor uheldig å behandle kvinner som kanskje ikke hadde trengt det. I utarbeidelsen av Livmorhalsprogrammet har man veid fordeler og ulemper opp mot hverandre, og landet på at screeningen bør begynne ved 25 år.
Det er imidlertid viktig å få en gynekologisk undersøkelse dersom du opplever symptomer som uregelmessige og /eller kraftige blødninger, vedvarende smerter eller unormal utflod.
HPV-vaksinen dekker ikke alle HPV-typer som kan føre til livmorhalskreft, så etter fylte 25 år bør alle kvinner følge livmorhalsprogrammet.
Ja, det kan du, og dersom du får påminnelsesbrev fra Livmorhalsprogrammet i løpet av første trimester anbefales du å ta prøven. Får du påminnelsen senere enn dette kan du vente med å ta celleprøven til 6-ukerskontrollen etter fødselen.
Husk at dersom du opplever symptomer som kraftige blødninger, vedvarende smerter eller unormal utflod bør du alltid kontakte lege.
Ja. Celleprøven pårvirkes ikke av hormonelle prevensjonsmidler, og dersom du bruker p-stav, hormonspiral eller lignende er ikke det til hinder for å ta livmorhalsprøve.
Ja, er du kvinne mellom 25 og 69 år og har en livmorhals, bør du ta livmorhalsprøver.
De fleste tilfeller av livmorhalskreft skyldes infeksjon med HPV-viruset, som kan smitte gjennom alle former for seksuell aktivitet. Det er derfor ikke slik at man kun kan bli smittet ved heteroseksuelt samleie.
⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️
Hatt min beste gynekologopplevelse noensinne hos Aleris i dag. Gynekologen var oppriktig interessert i problemstillingen min, empatisk, faglig flink, løsningsorientert og gir det lille ekstra. Verdt hver eneste krone. Jeg kommer garantert tilbake. 😊
- Henriette
Google-anmeldelse
