Noen sover 6 timer og fungerer godt med det – mens andre føler de trenger 10 timer søvn før de er skikkelig uthvilt. Alt dette kan være normalt, så lenge en fungerer godt på dagtid og føler seg uthvilt når en våkner. Snittet ligger på 7-8 timer søvn – men varierer med alderen. Spedbarn sover mye mer, og eldre litt mindre.
God søvn er viktig for å bearbeide og lagre kunnskapen du har tilegnet deg i løpet av dagen. Den er også viktig for at hjernen skal restituere seg - for under dyp søvn kvitter den seg med avfallsstoffer som har hopet seg opp i løpet av dagen. Under dyp søvn faller også søvntrykket, som gjør at du føler deg våken og uthvilt neste dag.
Søvn deles forenklet inn i 3 faser: lett søvn, dyp søvn og REM-søvn.
Under lett søvn når ikke sanseinntrykk lenger hjernen. Muskelspenningen er redusert. Dette er det vanligste søvnstadiet og utgjør rundt halvparten av den totale søvnlengden.
Under dyp søvn faller muskelspenningen betraktelig. Det skal mye til for å vekke deg, og når en registrerer hjerneaktivitet vil en se langsomme bølger med elektrisk aktivitet som brer seg ut over hjernen. Vekkes du fra dyp søvn tar det tid før du kommer til deg selv, og du kan føle deg litt forvirret de første minuttene. Rundt 25% av den totale søvnlengden er dyp søvn, og mesteparten av denne tas unna i løpet av de første 3-4 timene av natten. Dette er den viktigste delen av søvnen, fordi det er i denne fasen hjernen restitueres og gjøres klar for en ny dag.
REM-søvn kjennetegnes ved raske øyebevegelser under øyelokkene. REM står for Rapid Eye Movement. REM-søvn kommer i intervaller i løpet av natta, den første episoden etter ca. 90 minutter. Under REM-søvn drømmer vi og muskelspenningene er veldig lave. Den lave muskelspenningen hindrer oss fra å leve ut drømmene i denne fasen. Vi drømmer også i de andre søvnfasene, men de fleste drømmer forekommer i REM-søvn.