For å kunne gi kreftpasienter best mulig behandling, er Aleris blant de første sykehusene i landet som tilbyr gentesting: En test som kan finne nye behandlingsalternativer for den individuelle pasients krefttype.
Ring Aleris Kreftsenter på 22 54 11 78 for en uforpliktende prat, eller send oss et kontaktskjema.
Utviklingen innen kreftforskning går svært raskt. Så raskt at det offentlige helsevesenet i Norge ikke klarer å holde følge. Det fører til økt pågang hos Aleris, som samarbeider tett med anerkjente fagmiljøer i utlandet og er tidlig ute med nye kreftbehandlinger.
– Det vil alltid være et sprik mellom det studier har vist er effektiv kreftbehandling og det som tilbys som standardbehandling i Norge, sier kreftlege hos Aleris, Øystein Henske Flatebø.
Han tror det er grunnen til at så mange kreftpasienter kommer til Aleris for å få alternativ behandling.
– Vi tilbyr innovative medisiner og andre behandlingsformer før de er tilgjengelige i det offentlige. Mange setter også pris på at de kommer raskt til behandling hos oss. Vi har ikke ventetid og følger opp våre pasienter tettere og mer personlig enn det offentlige ofte har mulighet til, sier Flatebø.
Gentesting, eller persontilpasset kreftbehandling, er en relativt ny teknologi, men Aleris har brukt metoden i noen år allerede.
– Ifølge verdens fremste kreftspesialister er persontilpasset kreftbehandling noe vi vil se mer og mer av i fremtiden. Og metodene blir stadig bedre.
Flatebø refererer til spesialistene som uttalte seg på ASCO-konferansen i mai, verdens største kreftkongress. Etter konferansen har flere norske leger slått alarm om fraværet av gentesting på norske sykehus i forbindelse med kreftbehandling.
I dag blir gentesting av kreft mest brukt i tilfeller der pasienten har fått behandling som ikke har lykkes, med påfølgende beskjed om at det ikke finnes andre behandlingsmuligheter i det offentlige. Da kan testen brukes for å finne alternative behandlinger.
– Når vi gentester en kreftsvulst, så analyserer vi den. Vi finner oppskriften på akkurat den spesifikke kreften: hvordan den oppfører seg, og hvordan den deler seg. Da kan vi finne andre måter å angripe den på, forteller legen.
Problemet med tradisjonell kreftbehandling er ifølge Flatebø at den baserer seg for mye på tidligere erfaringer.
– Vi vet at samme type kreft kan oppføre seg helt forskjellig fra person til person. Analysen av kreften kan for eksempel vise at en behandling som brukes på en type kreft, også kan ha en effekt på en annen type kreft. Vi får flere alternativer å spille på.
I tillegg kan gentesten også brukes for å utelukke behandlinger.
– Når vi leser svarene på gentesten kan vi se hva slags behandling som vil ha effekt, og hvilke som ikke vil ha det. Hvis NGS-testen viser at en behandling sannsynligvis ikke vil virke, bidrar vi til at pasienter kan slippe unødvendige kostnader og bivirkninger med behandlingen.
- Utviklingen i verden går mot at gentesting av kreft blir mer akseptert, og jeg tror det vil komme inn tidligere i forløpet. Det vil føre til at pasientene får riktigere behandling med en gang. Dette er grunnen til Flatebø ønsker at gentesting av kreft skal komme inn tidligere i forløpet.
Ønsker du å ta en gentest kan du kontakte Aleris for en samtale med en onkolog/kreftlege. På konsultasjonen vil det bli vurdert om du er aktuell for testen.
– Vi gentester alle typer kreft, men vi trenger hele pasienthistorien for å vurdere om det er sannsynlig at testen kan gi nye muligheter, sier Flatebø.
Blir dere enige om å ta testen, benyttes en biopsi, som er en vevsprøve fra kreftsvulsten.
– Vi kan bruke kreftvev som er tatt ut i forbindelse med annen kreftutredning, eller ta en ny biopsi, men det er viktig at prøven er relativt ny.
– Kreften endrer seg stadig. Derfor bør den ikke være mer enn noen måneder gammel, forklarer han.
Biopsien kan tas hos Aleris, eller på ditt lokale sykehus om det er enklere for deg. Prøven sendes deretter til laboratoriet for en grundig test. Det finnes flere ulike tester, og du får anbefalt den testen som passer best. I løpet av to-tre uker får kreftlegen tilsendt rapporten.
– Når rapporten er klar innkaller vi pasienten til en informasjonssamtale, der vi går gjennom testen og presenterer resultatet.
I tilfeller der testen forteller om mulige behandlinger vil legen vurdere om det er en anbefalt behandling for pasienten.
– Testen finner ofte andre kombinasjonsbehandlinger enn det som er vanlig i det offentlige. Dette er ofte behandling som er godkjent for andre typer kreft. Vi finner også ut om hvorvidt immunterapi vil være effektivt, eller en eventuell tablettbehandling.
Flatebø understreker at han i forkant av testen forbereder pasienten på svaret som kan komme. Ikke alle får endret behandlingsanbefaling.
– Testen gir ikke garanti for at det finnes en tilgjengelig målrettet behandling, og i noen tilfeller får vi beskjed om at behandling ikke vil virke. Da sparer vi i det minste pasienten for mulige bivirkninger.