Ved flere anledninger hadde Susanne vært innom tanken om å få gjennomført en slankeoperasjon, men klarte ikke helt å ta steget. Burde jeg ikke klare dette på egen hånd? Da vekten viste 140 kg etter en graviditet og babytid, bestemte hun seg imidlertid for at nok var nok.
- Jeg hadde lest mye om SASI, og tenkt nøye på konsekvensene. Kommer jeg fortsatt til å trives som kokk når jeg må endre fokuset mitt rundt mat? Jeg må være borte fra jobb, hva vil folk tenke? Hva vil skje med kroppen min? Men det var jo egentlig ikke noe å lure på. Det sto mellom SASI og et liv der jeg ikke klarte å bøye meg for å plukke opp noe fra gulvet, forteller Susanne åpenhjertig.
Da Susanne spurte sjefen sin om hva hun tenkte om en eventuell operasjon, var svaret tydelig; «Det er en kjempegod idé!». Sjefen så nemlig hvor sliten Susanne var på jobb. Selv var hun også lei av å ha smerter og være avhengig av smertestillende for å komme seg gjennom dagene.
Da både fastlegen og kirurgen på Aleris mente at det ville være svært vanskelig for henne å gjennomføre vektnedgangen på egen hånd, bestemte hun seg for å gå videre med operasjon. Hun booket en operasjonsdato etter sommeren, for å ha litt tid på å forberede seg.
Operasjonsdagen nærmet seg
Susanne forteller at hun gruet seg til operasjonen. Hun tenkte konstant på at hun skulle "skjære bort magen".
- Jeg var ganske ute av meg da jeg møtte opp til operasjonen, men personalet tok meg godt imot og var flinke til å få meg til å slappe av. Sykehusbuksene jeg fikk var noen størrelser for store, og jeg slet med å bære med meg alt. Da kom kirurgen og hjalp meg med å holde buksene oppe!
Operasjonen gikk som planlagt. Susanne var så mentalt sliten at hun sovnet like før hun fikk narkose, og våknet på Recovery-avdelingen med andre opererte. Hun hadde smerter i magen, noe som kommer av at magen blir "blåst opp" med luft (kullsyre) under operasjonen for at kirurgen skal få bedre oversikt.
- Jeg fikk smertestillende og en klar oppfordring om å gå og trille på senga i den fortsatt for store buksa. Jeg er sta, og gikk hele dagen og hele natten. Fordi jeg ikke la meg ned, kunne jeg dra hjem klokka 10 morgenen etter, uten komplikasjoner! Jeg vil trekke frem at jeg fikk mobilnummeret til kirurgen for de første 24 timene etter hjemreise, noe som ga meg stor trygghet.