Bekhterevs sykdom

Bekhterevs sykdom er en kronisk inflammatorisk giktsykdom, som også går under betegnelsene ryggsøylegikt eller ankyloserende spondylitt. Sykdommen kan redusere ryggens bøyelighet og kan til slutt føre til totalt tap av bevegelighet i ryggen.

Benene i ryggen er forbundet med hverandre ved hjelp av tøyelige leddbånd, som er skilt fra hverandre av støtabsorberende mellomvirvelskiver som gjør det mulig for deg å bøye og vri deg. Bektherevs kan redusere ryggens bøyelighet og kan i verste fall føre til totalt tap av bevegelighet i ryggen. Betennelsen angriper for det meste de stedene hvor sener, leddbånd og leddkapsler er festet til knoklene, men også leddhinnen inne i leddene kan rammes.

Forekomsten i Norge er sannsynligvis rundt 0,1–0,2 %. Alvorlighetsgraden kan variere. Sykdommen er vanligere hos menn enn hos kvinner (forholdet 4–1), og kvinner får sykdommen i mildere grad enn menn. Det kan ta flere år fra de første symptomer melder seg til man får stilt diagnosen.

Årsaken til Bekhterevs er ukjent, men arv og miljø ser ut til å ha betydning, da sykdommen er forbundet til en bestemt vevstype (HLA-B27). 90 % av alle Bekhterevs-pasienter har vevstypen HLA-B27. Påvisning av denne vevstypen skjer ved hjelp av en blodprøve. Hvis prøven er positiv, kan den understøtte diagnosen, men er ikke ensbetydende med at man har sykdommen. Man vet ikke om bakterier eller andre mikroorganismer kan utløse sykdommen. 

Symptomer på Bekhterevs

Ryggsøylegikt er karakterisert ved:

• Snikende, ofte søvnforstyrrende, ryggsmerter som gradvis utvikles over måneder og opptil flere år. Smertene er tilbakevendende og ledsages av stivhet, særlig om morgenen, og nedsatt bevegelighet i både ryggsøylen og brystkassen. Vanligvis lindres smertene ved fysisk aktivitet, men ikke hvile.
• At den først og fremst angriper ryggen og leddene mellem korsben og hofteben
• I uttalte tilfeller påvirkes kroppsholdningen og forårsaker krum og stiv rygg. Dette skyldes forkalkning i leddene under sykdommens aktivitet.
• Ca. 1/3 av alle Bekhterevs- pasienter utvikler smerter og hevelse i hofte-, kne- eller skulderledd
• Mange har problemer med hælsmerter, som skyldes betennelse ved achillessenens feste på hælen
• Regnbuehinnebetennelse forekommer hos ca. 1/4 og kan komme og gå
• Hjerterytmeforstyrrelser, betennelse i hjerteklaffer og økt stivhet av lungene forekommer, men ofte etter langvarig aktiv sykdom.  
  Ved sykdomsaktivitet ses ofte allmenne symptomer som feber, tretthet og vekttap. Dessuten viser blodprøver ofte en lav blodprosent og forhøyet blodsenkning, samt de akutte faseproteiner som f.eks. C-reaktivt protein (CRP) i blodet.

Behandling av Bektherevs

Selv om Bekhterevs ikke kan helbredes, har de fleste et mildt forløp, hvor sykdommen ikke påvirker hverdagen vesentlig. Imidlertid rammer sykdommen ofte tidlig i livet, og derfor er det viktig å ta høyde for dette i forhold til valg av yrke, slik at man unngår ryggbelastende arbeid.

Smerter og stivhet kan i de fleste tilfeller lindres ved tidlig innsettende medisinsk behandling og regelmessig trening. En mindre gruppe utvikler en betydelig stivhet i ryggen, brystkassen og hoftene. Herved krummes ryggen i en grad som påvirker pasientens utseende og i mange tilfeller åndedrettet/pusteevnen.  

Benskjørhet er hyppig forekommende sammen med Bekhterevs og spesielt hos pasienter med aktiv sykdom. Behandlingen følger alminnelige prinsipper for osteoporosebehandling.

For å vurdere sykdomsaktiviteten har man utviklet en "sykdomsaktivitet-index" (BASMI-score), som særlig anvendes i forhold til å vurdere om en iverksatt behandling har den virkningen man ønsker.