Osteoporose er en vanlig skjelettsykdom med høy forekomst i den vestlige verden, og spesielt i Skandinavia. Osteoporose, også kalt benskjørhet, kjennetegnes ved lav bentetthet, endring i skjelettets arkitektur og et skjørt skjelett.
Dette fører til økt risiko for brudd. I seg selv gir sykdommen ingen symptomer, det er først ved brudd at smerter og tap av funksjon kan melde seg. Både menn og kvinner kan få osteoporose, men det er vanligst blant eldre kvinner. Også yngre mennesker kan utvikle benskjørhet, ofte er det da grunnet sykdom eller lite næring og mye trening over tid.
De vanligste bruddtypene som oppstår i forbindelse med beinskjørhet er sammenfallsbrudd i ryggen (ryggvirvlene), lårhalsbrudd og håndleddsbrudd. Mange av bruddene skjer i forbindelse med fall, men eksempelvis kan sammenfallsbrudd i ryggen oppstå i forbindelse med helt vanlige aktiviteter. Brudd som oppstår på grunn av beinskjørhet kalles gjerne lav-energi brudd, det vil si fall fra egen høyde eller lavere, noe som vanligvis ikke fører til brudd hos personer som ikke er benskjøre.
Diagnosen settes ved å måle bentetthet ved en DXA-skanning (dobbel røntgenabsorbsjonsmetri), en undersøkelse med lav røntgenstråling. Fastlegen din eller en allmennlege hos Aleris kan henvise deg til DXA-skanning.
Hvis du får diagnosen benskjørhet finnes det behandling som kan forhindre en forverring av bentettheten og minske risikoen for nye brudd. Medikamenter er et viktig første steg, og det finnes ulike typer på markedet. Det er legen din, eller en spesialist, som avgjør hvilken type osteoporosemedikamenter som passer best for deg.
I tillegg til medisiner, er kosthold og trening to viktige faktorer for å forebygge forverring av sykdommen og forhindre nye brudd. Når det gjelder kosthold er kalsium og vitamin D viktig for at skjelettet ikke skal svekkes. Kalsium finnes i meieriprodukter som melk, ost og yoghurt og i mørkegrønne grønnsaker som for eksempel brokkoli og spinat. Vitamin D får man gjennom eksponering av sollys i sommerhalvåret, og i kosten fra matvarer som fet fisk og tran.
Det er viktig å fortsette å være fysisk aktiv og trene selv om du har fått diagnosen benskjørhet. Faktisk er det mye større risiko å ikke gjøre noe, være inaktiv, enn å utfordre seg litt i trening. De viktigste treningsformene for de som har benskjørhet med eller uten brudd, er styrketrening og vektbærende trening. Ved å drive regelmessig styrketrening og vektbærende trening av en viss intensitet bidrar du til å opprettholde bentettheten i noe grad, men trening alene er ikke effektivt nok som behandling alene. Medisiner og kosthold må også til.
Trening er også helt sentralt for å komme seg tilbake til vanlig funksjon etter et brudd. Har du hatt et fall i den siste tiden eller merker du at balansen er dårligere, er fallforbyggende trening viktig som en del av treningsbehandlingen. Personer som har erfart et sammenfallsbrudd i ryggen eller har hatt mange brudd, skal også ta noen ekstra hensyn under trening og i hverdagen. Fysioterapeuten kan gi råd om hvilke øvelser som er gode for deg, og hvordan du kan tilrettelegge hverdagsaktiviteter som innebærer mye løft, bøyning og vridning. Derfor er fysioterapi etter brudd en god måte å komme seg tilbake til vanlig funksjon og opprettholde bentettheten i noe grad.
