Pollenallergi
Pollenallergi kan være både plagsomt og utmattende. Heldigvis finnes det både medisiner og gode råd som kan lindre plagene.
Allergi kan komme fra pollen, husstøvmidd, pelsdyr, bi-gift, vepsegift eller forskjellige typer mat. Dersom du lurer på om du har allergi, eller er nysgjerrig på hva slags behandlingsmetoder som finnes, kan du få god hjelp hos våre allmennleger. Avhengig av hva slags allergi det er snakk om kan du ved behov bli henvist videre til hudlege, ØNH-spesialist eller allergolog hos oss.
Allergi er enkelt forklart en defekt i immunsystemet vårt som forårsaker en overreaksjon mot normalt sett ufarlige stoffer som kalles allergener. Når du har allergi, reagerer kroppen med symptomer som kløe, nysing, utslett, pustevansker eller mageplager.
Rundt 30 % av oss lever med en eller annen form for allergi, og stadig flere av oss blir allergiske i løpet av livet.
De vanligste typene er pollenallergi (høysnue), matallergi, allergi mot husdyr, husstøvmidd og kontaktallergi mot stoffer som nikkel eller parfyme. Noen har også allergisk astma eller eksem som kan bli verre av allergener i miljøet. I Aleris kan vi utrede og behandle de fleste former for allergi.
For å finne ut om du er allergisk mot noe, starter legen med å spørre om hvilke symptomer du opplever, og når de oppstår. Ofte kan en blodprøve brukes for å bekrefte en allergi, det kan også være aktuelt med prikktest eller lappetest, avhengig av hva slags allergi man mistenker. I noen tilfeller brukes eliminasjonsdiett og såkalt provokasjonstesting – særlig ved matallergi.
Det finnes gode behandlingsmuligheter og forebyggende grep du kan ta for å leve best mulig med allergien. Eksempler på symptomlindrende legemidler er antihistaminer og kortison, som finnes som tabletter, nesespray og øyedråper. Noen er reseptfrie, mens andre krever resept fra lege.
Ved noen typer allergi kan det være aktuelt med allergivaksinasjon, også kalt allergen immunterapi.
Allergier kan også være en utløsende faktor for astmaanfall. Dersom allergener finner veien til lungene, kan en person med astma oppleve tungpusthet, piping i brystet eller hoste. Det kan være lurt å gjøre seg bevisst på reaksjoner etter eksponering for ulike allergener. Dersom du både har matvareallergi og astma, kan risikoen for å utvikle anafylaksi være noe forstørret.
Ved mistanke om pollenallergi, for eksempel hvis du får rennende nese, kløende øyne eller tett pust i pollensesongen, kan legen ta blodprøver eller gjøre en prikktest på huden for å se om du reagerer på pollen fra trær, gress eller ugress. Det er viktig å kartlegge hvilke pollentyper du er allergisk mot, slik at du kan få riktig behandling og gode råd om hvordan du best beskytter deg i pollensesongen. Mange har god effekt av allergimedisin, og noen kan også være aktuelle for allergivaksinering. Les mer om pollenallergi
Dersom du har plager som tett eller rennende nese, nysing, kløe eller pustevansker hjemme, eller i kontakt med dyr, kan det være aktuelt å undersøke om du kan være allergisk mot husstøvmidd eller dyreallergener, som katt eller hund. Legen kan gjøre en prikktest eller ta blodprøver for å finne ut hva du reagerer på.
Hvis allergien bekreftes, får du råd om hvordan du kan redusere eksponeringen hjemme. Eksempler på tiltak kan være å bruke middtette sengetrekk, luftrenser eller å unngå kontakt med dyr du ikke tåler. Behandling med allergimedisin er vanlig, og i noen tilfeller kan allergivaksinering være et alternativ.
Dersom du eller legen mistenker at du har matallergi, bør du få utført en allergiutredning. Da vil legen spørre deg om hvilke plager du har hatt, og når de har oppstått. I tillegg kan det bli tatt blodprøver eller utført en prikktest på huden for å se om kroppen din reagerer på bestemte matvarer. Noen ganger kan det også være hensiktsmessig å prøve en eliminasjonsdiett, som innebærer at du unngår enkelte matvarer i en periode, og så prøver dem igjen under kontrollerte forhold. Hele utredningen gjøres i samarbeid med lege, og noen ganger også med en spesialist på allergi. Les mer om matallergi
Ved mistanke om kontaktallergi, for eksempel hvis du får utslett etter kontakt med visse stoffer som nikkel, parfyme, kremer eller sminke, kan legen utføre en allergitest som kalles lappetest. Da festes små testplaster med ulike stoffer på ryggen din, og disse skal sitte på i 48 timer. Etterpå sjekker legen huden for å se om du har fått en reaksjon. Slik finner vi ut om du reagerer på noe du har vært i kontakt med, og hvilke forholdsregler du bør ta for å unngå nye utslett.
Legen kan også gi informasjon om hvilke produkter som er trygge å bruke. I noen tilfeller kan det være aktuelt med videre oppfølging eller behandling, for eksempel med kortisonkremer hvis huden er irritert eller betent. Les mer om lappetest hos hudlege
⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️
Jeg har en fantastisk lege på Aleris som jeg stoler på og kan snakke med om alt. Han har fulgt meg tett opp gjennom flere år. En virkelig dyktig lege. Jeg må også nevne sykepleier, som også har fulgt meg tett. Virkelig empatiske helsearbeidere. Alt i alt en bra opplevelse å komme til Aleris, der jeg føler meg ivaretatt på den beste måte.
- Tine
Google-anmeldelse
