For mange elever og studenter er perioden nå preget av mange vurderingssituasjoner; mange kjenner seg stressede og er engstelige. Vår samtaleterapeut Stine Marie Ferd har hjulpet en rekke unge mennesker med å håndtere eksamensangst, og deler gjerne sine beste råd.
Vi mennesker reagerer ulikt på stress. Mens noen blir skjerpet av å ha litt nerver, kan andre bli overmannet av bekymringstanker i forkant av en viktig prøve. Når vi har mye stress i kroppen har vi mennesker lett for å katastrofetenke. «Tenk om jeg stryker, tenk om jeg ikke kommer inn på studiet jeg har søkt på?» I følge terapeut Stine Marie er det helt naturlig å være stresset før en viktig prøve:
- Eksamen er jo en situasjon der noen skal vurdere eller dømme deg. Fra gammelt av, da mennesker levde i flokk, kunne du bli utstøtt dersom du gjorde noe som ikke ble godtatt av flokken. Å stå utenfor fellesskapet gjorde deg mer utsatt for farer. Denne tanken om at det kan være farlig å bli dømt sitter fortsatt igjen i den gamle delen av hjernen hos oss mennesker, og er en av grunnene til at mange sliter med eksamensangst.
De kroppslige symptomene mange opplever når de er stresset, som rask overfladisk pust og spente muskler, gjør at hjernen tror vi er i fare, og går inn i en beredskapsmodus. I en slik situasjon er det vanskelig å tenke logisk, noe som passer dårlig når vi skal forberede oss til, eller gjennomføre, en eksamen. Noen kan bli så stresset at de blir kvalme eller føler at de kommer til å besvime. Andre forteller at de er så redde for å få jernteppe, og ikke huske noe av det de har lest og forberedt, forteller den erfarne terapeuten.
Det å sørge for å være godt forberedt er for mange en buffer mot stress og engstelse. Dersom du jobber jevnt med stoffet gjennom semesteret, går på forelesninger og diskuterer pensum med medelever vil du ha gode forutsetninger for å gjøre det godt på eksamen. Men Stine påpeker at selv de flinkeste studentene kan ha utfordringer med eksamensangst, da det er selve settingen som gjør dem stresset.
Det å forberede seg på selve eksamenssituasjonen, og ikke kun på pensum, er svært nyttig for mange. Oppsøk eksamensstedet i en rolig situasjon, prøv å danne deg bilder av hva som skal skje, hvilke tanker som kan komme og hva du kan gjøre hvis det og det skjer. Og ikke minst - se for deg at det kan gå bra. Av en eller annen grunn har vi lettere for å se for oss hva som kan gå galt, og det blir man jo fort stresset av. Å tørre å forestille deg det du håper på, kan dempe nerver og gi deg økt motivasjon.
Stine forteller at mange har god nytte av å få innsikt i sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd før en eksamen. Ved å kartlegge og jobbe med å endre negative tankemønstre kan du få bedre selvtillit, konsentrasjon og mer energi.
I samtaler om eksamensangst begynner vi gjerne med å reflektere litt rundt spørsmål som «Hvor farlig er egentlig eksamen?» og «Hvor hensiktsmessig er det å være så redd?» Det finnes gode verktøy for å bli bedre i stand til å ta tilbake kontrollen over hode og kropp når vi kjenner stresset bygge seg opp. Det handler om å puste rolig, slappe av i musklene og ha noen gode setninger å si til deg selv for å finne roen. For eksempel «Dette er ikke farlig» eller «Jeg skal bare ta eksamen». Med litt øving kan de fleste bli gode til å finne roen selv.
Hjernen din trenger fritid og restitusjon for å «fordøye» det du har lært. Sørg for å ta pauser fra lesingen for å røre deg litt, få litt frisk luft, være med venner osv. Latter er vist seg å være stressreduserende, så det å se en gøyal tv-serie eller være sammen med en morsom venninne kan hjelpe deg med å slappe av.
Lykke til!
